Passkontrolle! Den ene offiseren hadde gulltann og en ekstra distinksjon. Den lange lærfrakken var maken til den SS-offiserene hadde på film – men hakekorset var byttet ut. Vår lærer hadde glemt å kjøpe visum. Reisebyrået hadde sagt at det kunne vi gjøre på stedet.

På dette tidpunktet hadde mannen i frakk og maskinpistol blitt helt rød i ansiktet. Han blåste uhemmet i sin fløyte, før han gikk over til å skrike høyt – veldig høyt – på tysk. Alle som var under 15 år skulle inn i en vogn. De over 16 skulle inn i en annen. Raus! Vi var overbevist om at vi ble sortert for å bli sendt videre til Den sosialistiske bonde- og arbeiderstats arbeidsleir for ungdommer uten visum. Vår unge lærer hadde antatt en helt annen ansiktsfarge enn lill-Göbbels. Han var nå kritthvit.

En hel del (vesttyske) mark oppklarte misforståelsen. Et beløp for de på 15, og et litt høyere beløp i vestmark for de andre, og misforståelsen var oppklart. På veien til Berlin gled vi gjennom det ene trøstesløse landskapet etter det andre. På alle stasjonene de samme grå, forfalne bygningene. Den eneste fargeklatten var en og annen plakat med tekster som: Vi takker den sosialistiske revolusjon for alle våre fremskritt.

Det verste var menneskenes apatiske blikk. Intet håp. Ingen gnist. Ingen livslyst.

Ved grenseovergangen til Vest-Berlin ble grensekontrollen verre. Flere speil, schäferhunder, maskinpistoler. Øde plattformer med isnende kommandostemmer og tomme blikk.

(…)

Vest-Berlin var et fantastisk syn for en 15-åring. Brede gater. Velfylte butikker. Mange mennesker å se på. Farger, mote, livslyst. Og øverst  på Europa-Center: Mercedes-stjernen som snurret rundt slik at hele Berlin kunne se dette symbol på frihet og kapitalisme.

10 år senere
I Ungarn og Tsjekkoslovakia er betongkommunistene avsatt, og grensene mot vest er åpnet. Polen har fått en overgangsregjering med medlemmer fra den forbudte fagforeningen Solidaritet. Øst-Tysklands generalsekretær Erich Honecker har ikke lenger tillit hos den sovjetiske generalsekretær Gorbatsjov. Honecker vil bruke mer brutale maktmidler for å beholde makten. Gorbatsjov tror at økonomiske reformer kan redde kommunistenes dominerende maktposisjon.

Günter Schabowski, pressetalsmann for kommunistpartiets sentralkomité, holder pressekonferanse i Øst-Berlin 9. november. Han kommer litt sent og har ikke fått med seg at nyheten skal holdes hemmelig til neste dag klokken 16. Han forteller at kommunistpartiet har besluttet at de som ønsker det, skal få reise ut av Øst-Tyskland uten å måtte begrunne det spesielt.

– Når? spør journalisten. – Eeeh, så vidt jeg forstår – umiddelbart, svarer Schabowski, som ikke har satt seg inn i saken. Det vesttyske nyhetsbyrået DPA sender ut et telegram om at “Øst-Tyskland åpner sine grenser”.

Klokken 22 samme kveld gjengir nyhetsoppleseren i det vesttyske Tagesthemen meldingen om at Øst-Tyskland åpner sine grenser. På dette tidspunktet har tusenvis av østtyskere begynt å samle seg ved grenseovergangene i Muren: Ved Bornholmerstraße og Invalidenstraße. Borgerne har sett i fjernsynet at de nå har rett til å krysse grensen. Harald Jäger, sjefen for grenseposten i Bornholmerstraße, har ikke hørt noe om den nye beslutningen. Men det er turbulente tider i Europa, og det virker jo som om folk insisterer. Han åpner grensebommen.

Juni 2008
Jeg står på den tidligere statsgrensen mellom de to kommunistvennene Øst-Tyskland og Polen. En 30 meter bred dødsstripe skulle forsikre Polen om at Tyskland ikke tok tilbake de gamle østpreussiske områdene. Og at polakkene ikke smuglet inn varer fra det mer velstående Øst-Tyskland.

EU- og NATO-landet Polen er nettopp blitt medlem av Schengen-samarbeidet, Europas grenseløse passområde. Det er bare brostenen som slutter der det gjenforente Tyskland begynner. Sykkelturister krysser ubehindret grensen på vei til de hvite badestrendene på denne vakre sommerdagen.

Toll- og passkontrollantene er borte. Det samme er vakttårnene, lyskasterne, minene, piggtråden, shæferhundene og mannen i omsydd SS-uniform. Den 30 meter lange stripen ned til Østersjøen er blitt renset opp med penger fra Den Europeiske Union – og skal nå være et naturreservat. Øya Usedom er blitt gjenforent – slik den var før 1945.

Berlinmuren var det sterkeste og mest groteske symbolet på Europas deling. Stormens øye. Utstillingsvinduet for Øst og Vest. Mange fryktet et innadvendt og nasjonalistisk Tyskland. Isteden gjennomførte landet en fredelig revolusjon og en ordnet gjenforening. Tempoet i den europeiske integrasjon ble satt opp – med en felles valuta og et passfritt område i hele Sentral-Europa.

I dag er Berlin det sterkeste og klareste symbolet på Europas gjenforening.

[Arkivbilde fra wikipedia.de]

Del/lagre/bokmerk

Det er tre uker siden EU-ambassadør Oda Helen Sletnes’ notat til den norske regjeringen ble offentliggjort etter en lekkasje i Aftenposten. Samarbeidet mellom Norge og Unionen har stort sett løpt smertefritt i de 15 årene EØS-avtalen har eksistert. Imidlertid har integrasjonen i EU nådd en ny fase. Det er ikke lenger EU-kommisjonen som er sentrum for Europa-arbeidet. Det mellomstatlige samarbeidet i Europa blir overtatt av en rekke agenturer og byråer i EU-regi. Norge har forpliktet seg til å følge EUs beslutninger. Problemet er at EØS-avtalens konsultasjonsordning bare gjelder kommisjonens arbeid. Norge er derfor satt utenfor innflytelse i de nye samarbeidsformene.

For eksempel foreslår EU en ny europeisk, overstatlig myndighet som skal regulere finans- og kredittmarkedene. Den skal også regulere norske banker og kredittinstitusjoner, ettersom det er viktig for Norge å delta i de europeiske finansmarkedene.

“Da blir mer krevende å finne gode løsninger for norsk tilknytning i samsvar med EØS-avtalens system og innenfor de grenser vi har for overføring av norsk myndighet til overnasjonale organer,” skriver ambassadør Sletnes.

Vi skulle tro at EØS-avtalens krise ville bli et hett tema i den norske stortingsvalgkampen. Den europeiske samarbeidet vil jo være avgjørende for fastlands-Norges fremtid etter at oljen har tatt slutt. Nei, isteden opplever vi at de fleste at Stortingets politikere og kandidater ikke vil ta stilling til EU. Det utgående rød-grønne regjeringen har fredet spørsmålet. Det største borgelige partiet, Fremskrittspartiet, tør ikke diskutere spørsmålet internt.

Ambassadør Sletnes sier i sitt notat at Norge må ta stilling til et økende utenrikspolitiske engasjement i EU. Unionen står for store utviklingsprosjekter i tredjeland, og Norge er med å finansiere disse overføringsordningene. Imidlertid kan bare EU-borgere ansettes i disse organene. I krisesituasjoner regner EU-ambassadøren med at EU vil reagere raskere enn hittil.

EU har bygd opp en egen militær struktur i Brussel, og NATOs nye generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ønsker at EU skal overta en stadig større ansvar for forsvars-og sikkerhetspolitikken i det europeiske nærområdet. NATO har i øyeblikket nok med sitt engasjement i Afghanistan. I internasjonale konflikter vil norske NATO-soldater oftere opptre under EU-kommando, for eksempel i Aiden-bukten, i Afghanistan og i Kosovo. Igjen kan ikke Norge delta der beslutningene fattes. Norge kan bare konsultere – og ofte når beslutningene i hovedsak er fattet. EØS-samarbeidet består i økende grad av å kunne si ja eller nei til beslutninger som andre har tatt.

Dette viktige veivalget skal ikke velgerne vite noe om i en norsk stortingsvalgkamp. Nei, temaet skal forties, og Norge skal fortsette å gjøre det EU bestemmer. Samtidig sikrer Norges største partigruppering, Arbeiderpartiet og Høyre, at saken ikke kommer opp til diskusjon. Intet tyder på at noen tør å nevne E-ordet når Norges neste regjering blir dannet om få dager.

Del/lagre/bokmerk

Grunnen til at forhandlingene kan gå så raskt, er at Island – i likhet med Norge – er en integrert del av det europeiske samarbeidet. De fleste av landets lover er allerede tilpasset europeisk lovgivning. Matvarer, legemidler, transport, forskning og handel. På disse områdene opptrer begge land som medlemmer av Den europeiske union. Finansuroen tidligere i år gjør at islandske politikere vil formalisere samarbeidet og gjøre landet til formelt medlem av Unionen. Målet er å innføre euro som valuta, slik andre øysamfunn som Kypros og Irland allerede har gjort.

I april gikk avtalen om Norges kontingent til EU ut. EU-kommisjonen vil at Norges overføringer til Polen og de andre nye medlemslandene skal økes med 70 prosent fra det nåværende nivået på 2 milliarder kroner. Ifølge NTB tegner det seg et kompromiss hvor Norge betaler noe mer enn før. Miljøprosjekter i Polen og de baltiske medlemslandene skal prioriteres, og Hellas og Spania skal ikke lenger motta norske kontingentpenger.

Det er en myte i Norge at det eksisterer et norsk veto i EØS-avtalen. Norges eneste maktmiddel er å trekke seg fra avtalen. Derfor aksepterer Norge tjenestedirektivet (som LO er imot), vanndirektivet, og stadig mer detaljerte regler for samferdsel og landbruk – områder hvor mange nordmenn innbiller seg at EU ikke har noen innflytelse. I september 2008 opphevet EF-domstolen boplikten på norske gårder. Alle aksjeselskaper i EØS-området kan nå kjøpe en norsk gård og drive den næringsmessig.

Et nytt EU-direktiv gir alle europeiske borgere rett til samme rabatt når de krysser en bompengering. Norske bilister kan ikke passere for en lavere pris enn andre europeere kan. Og norske bilister får samme rettigheter i resten av Europa. I en brev til samferdselsminister Liv Signe Navarsete skriver visepresident Antonio Tajani at bompengerabatten skal reflektere administrative innsparinger ved bruk av automatisk betaling, og bare det. Rabatten er begrenset oppad til 13 prosent. Norge skal med andre ord følge europeisk lovgivning.

Norske politikere – på tvers av partigrensene – er åpenbart overbevist om at Norges plass er i Europa, og at norsk næringsliv ikke har råd til å være uten en tett integrering med det øvrige Europa. I øyeblikket er oljen verdifull, men om tyve år har kanskje USA gjort seg uavhengig av fossile kraftkilder, og de norske oljekildene tørrer ut. Det er nå – mens oljen er verdifull – at Norge kan oppnå førsteklasses vilkår for EU-medlemskap. Det er ikke sikkert situasjonen er den samme når oljen er slutt.

Året etter at svenskene sa ja til EU i en avstemning i 1995, var det ifølge SOM-instituttet 36 prosent for og 49 prosent mot medlemskap. I en meningsmåling nylig oppgir 48 prosent av svenskene at de er for, og 26 prosent i hovedsak mot EU-medlemskap. Den oppsiktsvekkende forandringen har skjedd i samtlige partier. Bare i det tidligere kommunistpartiet er det en knapp majoritet – 51 prosent – mot medlemskap. Det svenske Centerpartiet har fremfor alt foretatt en nyorientering i forhold til Europa. På partiets landsmøte i helgen ble det hørt tydelige stemmer for innføring av euro.

Finanskrisen har gjort at en majoritet på rundt 60 prosent av befolkningen i Irland nå støtter Lisboa-traktaten når den i høst kommer opp til fornyet avstemning. Alle andre EU-stater har som kjent ratifisert forslaget til en sammenslåing av EUs traktater og en utvidelse av samarbeidet til nye områder. Blant reformene vil være en utvidelse av Europaparlamentets makt, og mulighet for Rådet til å foreta flertallsavgjørelser på nye områder. Lovgivningen omfatter som kjent også Norge, men uten at norske borgere eller politikere har noen særlig innflytelse på beslutningene.

Det er ikke usannsynlig at SVs islandske søsterparti går inn for EU-medlemskap i løpet av året. Og at SVs danske søsterparti tar stilling for innføring av euroen i Danmark. Hvem blir den første norske politikeren som tør å foreslå innflytelse for norske velgere i det europeiske samarbeidet?

Del/lagre/bokmerk

Vit at Amerika er en venn av enhver nasjon og enhver mann, kvinne og barn som søker en fremtid i fred og verdighet, og at vi er klare til å lede igjen.

Med disse ordene i innsettelsestalen gjentok Obama – i likhet med Lincoln, Kennedy og Reagan – at USAs president både råder over piler og olivengrener.

Vi er mange som har vært ukomfortable med George W. Bush som republikkens president de siste åtte årene. Vi har savnet et moralsk fyrtårn som kunne lede, mobilisere og støtte humanisme og frihet i verden. Ikke bare gjennom trusselen om militær makt, men først og fremst gjennom de myke maktmidlene: handel, investeringer, og gode eksempler. Isteden har vi sett krefter som ville nedgjøre, omgå og bedra de normer og verdier som den amerikanske republikk ble bygd på.

Fengselet i Guantanamo Bay er selve symbolet på den skade som er gjort ved å sette rettsstatens prinsipper til side. Susan Crawford er en pensjonert dommer som administrerer militærtribunalene i Guantanamo. I et intervju med Washington Post sier hun at bruken av tortur i fangeleiren har gjort det umulig å bringe farlige forbrytere for retten. Tilståelsene er oppnådd under tvang og kan derfor ikke brukes i en rettssal. Resultatet av Bushs og Rumsfelds gangstermetoder kan bli at en rekke farlige menn aldri blir stilt rettslig til ansvar for sine handlinger.

Obama bør støtte og gjennomføre lovforslaget fra senator Dianne Feinstein, som foreslår at alle Guantanamo-fangene enten blir brakt for retten eller frigitt innen ett år.

Våre grunnlovsfedre, ansikt til ansikt med større farer enn vi kan forestille oss, grunnla et program for å sikre rettsstaten og individets rettigheter (…)

Nettopp ved å skape optimisme og stevne de som har valgt “håp fremfor frykt”, kan Obama ha håp om å gjenetablere den amerikanske republikk som det klareste og mektigste fyrtårn blant verdens frie og siviliserte samfunn.

Del/lagre/bokmerk

Hvis du går inn på (det helnorske) flyselskapet Norwegians sider med forbrukerinformasjon, står det hvilke rettigheter en forbruker har dersom en flyavgang blir kansellert. Loven som regulerer forholdet heter Det europeiske råds forordning nr. 261/2004. Erstatningsbeløpene er selvfølgelig angitt i euro.

Mange nordmenn blir overrasket over å høre at når EUs transportministre møtes kalles de Det europeiske råd. Rådet er det ene av EUs lovgivende organer. Når en forordning er vedtatt, gjelder lovens tekst – etter noen manøvre – ikke bare i EU, men også i EØS-landene (Norge, Island og Lichtenstein).

EUs annet lovgivende organ er EU-parlamentet. Fellesskapsmetoden er den normale prosedyren for lovgivning: Kommisjonen foreslår. Parlamentet og Rådet vedtar. Noen ganger blir lover vedtatt i form av et direktiv. Da er det EU-kommisjonen som skal sørge for at hvert lands regjering følger opp direktivet. I Norges, Islands og Lichtensteins tilfelle er det EØS-overvåkningsorganet som skal holde oppsyn med regjeringene. Nylig ble Norge tvunget til å gjennomføre EU-direktivet om vannkvalitet, og Norge holder i øyeblikket på med å gjennomføre tjenestedirektivet. Det skal sikre EUs tjenestefirmaer adgang til det norske markedet på lik linke med norske firmaer. Og sikre norske firmaer adgang til EUs marked.

Det er uredelig når norske politikere later som om Norge står utenfor EU. Alt for å unngå å si åpent at Norge som en liten, åpen økonomi ikke kan stå utenfor det europeiske fellesskap.

Del/lagre/bokmerk